«Har ikke tid, er bullshit». Kreativitet i skolen

Photo by bongkarn thanyakij on Pexels.com

Hva tenker du på når du hører “kreativitet i skolen”? Kanskje kommer minner frem fra kunst-og håndverkstimene, sure toner fra blokkfløyta, eller kokkelering i heimkunnskapen. Dessverre er nok dette tilfelle for mange av dagens elever også, når det finnes lærere som mener kreativitet er noe som alltid må prioriteres vekk for å oppnå konkrete resultater. «Har ikke tid, er bullshit», er et sitat fra en ungdomsskolelærer som mener at hans tid må brukes til å nå kompetansemålene, ikke på å være kreativ. Jenny Herwig Abelson ser på dette i sin masteravhandling om kreativitet i skolen. Målet med oppgaven er å svare på følgende spørsmål: Hvordan tenker og praktiserer lærere kreativitet i skolen? Vi skal nå lose dere gjennom de spennende funnene Jenny Abelson gjorde seg. Noen av dem er urovekkende…

At undervisningsstilen din er preget av hvem du er som person, kommer vel neppe som noe sjokk på noen. Det fikk også Abelson med seg mens hun observerte og intervjuet tre forskjellige ungdomsskolelærere, alle med hver sin måte å undervise på. Det hun var interessert i å finne ut av, var i hvor stor grad disse tre lærerne praktiserte kreativitet i sine undervisningstimer.

Hvilke betingelser er satt som rammer for læreren?

Alle norske skoler har et ansvar for at alle elever får tilpasset opplæring, og at de skal kunne bruke sine «kreative evner». En del av dette er at elever må ha variert undervisning. Du kan spørre, hvorfor henger variert undervisning/tilpasset opplæring sammen med kreativitet? Grunnen til dette er at barn lærer forskjellig, og derfor vil ulike barn lære på forskjellige måter. Det står faktisk i læreplanen at elevene skal få «smaken på (…) skaperglede» som lærere har en jobb å gi dem. Selv om dette står i læreplanene, så blir dette ofte nedprioritert av lærere. En av grunnene til dette er at lærere også har et stort press om å komme gjennom alle kompetansemålene. For mange lærere er det enklere å forstå hva «bestillingen» fra dem er ut ifra kompetansemålene, enn å vite hva «å ha kreative timer» betyr.

Lærerne mener selv at de ikke helt forstår hva ansvaret læreplanen gir dem om å være kreativ innebærer. Men-vi kan likevel se at lærerne Abelson har intervjuet og sett på har kreative undervisningsopplegg uten at de helt vet om det selv. At elever reflekterer over noe de trodde de allerede hadde forstått ved å f. eks. diskutere eller gruble for seg selv kan også bli ansett som kreativt. Flere av lærerne la opp til klasseromsdiskusjoner og samtaler, men de selv tenkte ikke på disse timene som kreative. I år kom det nye læreplaner og det er mulig at lærerne blir mindre usikre og jobber mer med disse.

Hvilke konkrete praksiser utvikler lærere for å ivareta kreativitet i skolen?

Det andre spørsmålet Abelson er ute etter å finne svar på, er hvilke konkrete praksiser lærere utvikler for å ivareta kreativitet i skolen. I intervjuene hun har med de tre lærerne kommer det frem at ingen av dem er noe særlig kreative, i hvert fall ikke ifølge dem selv. Karianne (lærer) sier spesifikt at hun «vet at kreativiteten ligger i omveiene hun ikke tar». Både hun og Finn (lærer) synes det kan være vanskelig å kjøre varierte opplegg. Det kan virke som at det kun er Hans (lærer) som har et aktivt fokus på variert undervisning.

Tenker ikke på det

Finn sier at «(…). Jeg tenker ikke på at elevene skal trigges i min undervisning. De skal lære». Det virker som at han mener den beste måten å drive skole på er å fokusere på prøveresultater. Da blir det fort mye bruk av Power Point som elevene skal skrive av, pugge og gjengi på prøver. Det skal sies at denne måten å drive undervisning på lenge har vært vanlig. Men i dag er man dog mer opptatt av den viktige forskjellen på å ha lært at noe er riktig, og å ha forstått hvorfor det er riktig. Undervisning som i stor grad fokuserer på å pugge hva som er rett svar, kan gjøre det vanskelig å utvikle forståelse hos elevene, noe en mer samtalebasert eller drøftende undervisningsform i større grad legger til rette for. Til tross for en undervisningsstil som ikke fokuserer noe særlig på variasjon eller kreativitet, skal det likevel sies at Finn ofte prøver «å engasjere med teatralsk stemmebruk», selv om han «i hvert fall ikke jobber for det»( å være kreativ i undervisningen).

Skape forståelse

Karianne, derimot, snakker om hvordan timene hennes ofte er dialogbasert, noe som gir rom for diskusjon og undring. Hun opplever skaperglede på elevenes vegne «når de setter sammen elementer for å skape forståelse. Da kan de plutselig noe de ikke har kunnet før, og føler plutselig at de mestrer det». Hun legger til at hun skulle ønske hun klarte å være mer kreativ. Hun sier at hun generelt ikke er noe kreativ som person eller i undervisningsstilen sin, men at hun er kreativ i møte med elevene.

Viktig å gi alternativer

Hans er opptatt av variert undervisning, slik at «de selv kan velge metoder»for læring. Det kan ut ifra masteravhandlingen virke som at denne læreren går inn i undervisningsplanleggingen med en forståelse om at kreativ undervisning også handler om å utforme varierte undervisningsopplegg, og ikke bare det å fysisk lage noe med elevene. Det handler om å tenke litt utenfor boksen, ha alternativer, og kanskje også om å utfordre tradisjonelle undervisningsmetoder.

Hva viser kreativitet seg å være?

Hva “å være kreativ” egentlig betyr er ikke et enkelt spørsmål. Kreativitet kan være så mangt, alt fra praktiske løsninger på utfordringer, til gode refleksjoner rundt ulike temaer. Jenny har sett nærmere på hvordan kreativitet kan se ut i skolehverdagen. Hun skriver at kreativitet f. eks. kan komme til syne i diskusjoner ved at elever kan lære av hverandre og andres måter å uttrykke seg på. Tverrfaglige prosjekter er også en måte å jobbe på der elever kan utfolde sine kreative evner ved å koble sammen biter til et større bilde.

Ingen elever erlike, og der noen kan foretrekke å få utfolde seg med fargestifter og tegneark, kan andre foretrekke å samarbeide om å lage mening av utfordrende og interessante problemer. Jenny fant i sin forskning ut at lærere til en viss grad er flinke til å variere undervisningen sin, og da kan elevene få mulighet til å vise kreativitet i ulike former. Lærerne har derimot mye å jobbe med når det kommer til å planlegge kreative opplegg. Ingen av lærerne hun intervjuet jobbet målrettet mot å “sikre kreativitet i skolehverdagen”. At tiden ikke strekker til, er en forklaring som dessverre ofte mange lærere føler på.

Avslutning

Det Abelson ønsker å sette på agendaen er at det ikke nødvendigvis trenger å ta lengre tid å planlegge kreative undervisningsøkter, men det krever en vilje blant lærere til å prøve nye metoder, som man kanskje ikke er like trygge på.

Kort oppsummert virker det som at lærerne ønsker å være kreative, men de er usikre på hvordan de skal få det til i klasserommet. De har likevel troen på at dette skal få større fokus med de nye læreplanene, som forhåpentligvis vil gjøre det lettere å forstå hvordan kreativitet i skolen kan se ut.

Skrevet av: Emilie, Fernanda og Julia

Lag nettstedet ditt med WordPress.com
Sett i gang
%d bloggere like this: